Rosmarin er en plante som hører hjemme rundt Middelhavet, særlig på steinete strender ved havet. Urten brukes som krydder i matlagingen, som medisin og som duft og virkestoff i kosmetikk og hudpleieprodukter. Romerne kalte planten ros marinus, som oversatt til norsk betyr ”havets dugg”, og viser til det dugglignende utseendet på de lyseblå blomstene når planten ses på litt avstand.

Rosmarin er i mange deler av verden symbolet på vennskap, lojalitet og erindring. Urten blir tradisjonelt båret av sørgende ved begravelser og av bruden under bryllupet. Studenter i Hellas bar en krans av rosmarin på hodet når de skulle opp til eksamen for å styrke hukommelsen og konsentrasjonen.

Som krydder i matlagingen virker rosmarin i små mengder appetittstimulerende, galledrivende og krampeløsende på mage og tarm. Urten passer særlig godt til fete matretter. Den er god til å smaksette kjøtt, spesielt sau og geit, pølser, kjøttfarser, supper og stuinger. Den er en vidunderlig krydderurt på råstekte poteter og sammen med kylling. Malt eller pulverisert kan urten i svært små mengder tilsettes kjeks og syltetøy. Friske skudd kan anvendes i eddik, vin eller olivenolje for å gi rosmarinsmak til sauser og marinader. Rosmarinblomster kan gjerne brukes som pynt og smakstoff i salater.